
Det er alltid vanskeleg å finne ut kva ein skal kjøpe til ungar som har alt... Alt er gale uansett og i allefall ikkje det dei verkeleg har ønska seg... Til jul fekk jentene sesongkort på Bondalseidet, og det vart stor suksess!! Kvar veke har me vore på ski, opptil fleire dagar på rad, og det er eigentleg lite suring å spore.
I forrige veke derimot forlangde Astrid Oline å gå på vanleg ski. Jaja, tenkte eg, det skal verte meg ei sann fornøying...kan vel seie som so at eg var ikkje 100% optimist...
Men tausa gjekk på ski som ho aldri skulle gjort anna og smilet kunne gått heilt rundt hovudet hadde det ikkje vore for at øyrene var i vegen! Merkeleg tenkte eg...noko eg har gått glipp av i løpet av siste året? Kvar har ho lagt att brølet og tårene som brukar å kome når raua vert for tung og skisporet for nærgåande? Kvar er frustrasjonen som kjem når mora prøvar å øse av sin kunnskap om skigåing og teknikk(ikkje at den er så veldig god, men kjem meg meg både fram og tilbake).
Tausa tok i mot all hjelp ho kunne få, saug til seg lærdom, og vaks fleire cm når mora roste og jubla. Ekstra stas var det når det kom lange nedoverbakkar der aerodynamikken kunne utfordrast. God glid nedover og godt feste oppover er alfa og omega på skitur. Eg trur eg traff blink der.
I kveld er det ny skikveld. Veret er inga hindring, det er alltid betre ver på Eidet enn ned i Vik. Til og med eldste tausa vil på vanleg ski i dag. O glede!
Bør vel gå ut å rense og smøre oppatt skia...for no er det klisterføre...
Men det aller beste med skikveldane veit du kva det er? Å kunne ete kveldsmaten og drikke varm kakao enten i skibakken eller på varmestova. Det er skiglede det!

GOD TUR! :0)